hits

Gravid uke 21 (20 + 6)

Tiden går fort, og jeg føler hver uke er over før jeg har rukket å starte den skikkelig.

Det er klart for nytt innlegg om graviditeten uke for uke, så jeg setter bare i gang!

It's a girl
// It's a girl // Licensed from: Anna Om / yayimages.com


Hvor langt er jeg på vei - Jeg er nå i slutten av svangerskapsuke 21, altså 20+6

Kjønn - Det kunne vi avsløre i sist innlegg, og det blir en jente!

Vektoppgang - Fortsatt ingen peiling... Må kjøpe meg den baderomsvekten snart

Babyen er så stor som - En mango

Sweet Mango!
Licensed from: Imabase / yayimages.com

Neste ultralyd - Ikke planlagt noe ny ultralyd før uke 32. Men jeg skal snart sende inn søknaden min til ABC på Ullevål om fødeplass, så da blir det vel i hvert fall noen kontroller der etter hvert

Symptomer - Veldig ømme bryst. Jeg merker også til tider at jeg blir svimmel, så er litt usikker på hva det kan komme av. Om det er Vena Cava eller om det er blodtrykket mitt, men jeg får booke en legetime hvis det blir for skummelt

Cravings - Frozen yoghurt med blåbær, rødt strøssel (vet ikke hvorfor det må være rødt), og sjokoladekuler... 

Trening - Nei, fortsatt ingenting

Innkjøp - Vi har ikke kjøpt noe mer enda. Vi venter nok til det begynner å nærme seg. Mest sannsynlig blir det like innkjøp til henne siden hun kan bruke storesøster sine klær

Aktivitet fra den lille - Hun er veldig aktiv. Sparker veldig mye og jeg føler at jeg etter hvert begynner å bli kjent med mønsteret hennes. Jeg vet i det minste at hun er våken kl. 22 på kvelden og kl. 02 på natten, for da er det mye slag og spark
 

Perfekte mammatroll

Jeg leste en artikkel i KK om en mor som hadde gitt sin lille datter en vaksine.
Hun var tydelig usikker og nervøs for valget, og om hun i det hele tatt skulle gjøre det, for hun hadde utsatt timen gjentatte ganger.

Personlig har jeg aldri vurdert å ikke gi mine barn vaksiner. Jeg har selv fått alle, og jeg har både sett og hørt skrekkhistorier om barn som ikke har blitt vaksinert og kommet i kontakt med livsfarlige sykdommer de ellers kunne vært beskyttet fra.
Det er ikke nødvendigvis snakk om døden, men kanskje varige mén. Som kunne vært unngått.

Jeg har full forståelse for de som har en frykt for at barnet skal få en sykdom, eller varige mén av å faktisk ta vaksinen, men er ikke det en hver sitt valg?
Det er opp til en hver forelder å bestemme om barnet skal eller ikke skal ta vaksine.

Child and doctor
Licensed from: Nobilior / yayimages.com

Ja, det er vondt å se at barnet gråter fordi de fikk et nålestikk. Jeg er selv livredd sprøyter.
Men det som var verst for meg var sjokket, tårene, gråten og feberen hun hadde gjennom natten. Ellers hadde jeg en god følelse i magen fordi jeg visste jeg hadde gjort noe som potensielt beskytter barnet mitt mot livstruende sykdommer.
Og jeg sover godt om natten fordi jeg og min mann har tatt dette valget.

Alle foreldre er selvfølgelig opptatt av å gjøre det som er best for sine barn. Det er nok ikke i noens intensjon å påføre barnet skade enten de vaksinerer eller ikke. Men hvor finner enkelte det rett å gå inn i livet til en annen person og si "du oppdrar barnet ditt feil, og mine metoder er perfekte"?.
Til og med ikke helsesøstre sine anbefalinger er nødvendigvis perfekte for alle barn.

- Jeg fikk beskjed om å ikke gi mitt barn smoothie. Jeg gjorde det likevel, og hun lever enda.
- Jeg fikk beskjed om å ikke gi henne Mariekjeks. Jeg gjorde det, og hun leker fortsatt på gulvet.
- Jeg fikk beskjed om å ikke stoppe å amme selv om hun ikke ville ha mer melk fra brystet mitt. Jeg gjorde det, og gikk over på morsmelkerstatning, og gjett hva? Hun er her fortsatt.

Uansett hvordan man vrir og vender på den artikkelen jeg leste, så klarer jeg ikke å forstå hvordan en annen mor eller far kan få seg selv til å skrive til en forelder at de håper de er klar for å se barnet deres trekke sin siste pust.
Å sitte seg ned på PC-en og skrive til en mamma, som i sin beste mening og intensjon har gjort noe hun besluttet var best for sitt barn, at hun har drept det.

Jeg føler meg ganske sikker på at ingen av disse perfekte mammatrollene hadde våget å si dette til henne ansikt til ansikt.
Og for å være ærlig så har jeg den meningen at hvis man ikke ser, hører, vet eller på annen måte finner ut at et barn er utsatt for vold av noen form, så skal man la foreldre ta de valgene de mener er best for sine barn.
 

Min fødsel - Del 3

Les "Min fødsel - Del 1" og "Min fødsel - Del 2" for å få med deg begynnelsen av historien!'

Riene begynte å bli ganske vonde når klokken nærmet seg 08:00. Jeg hadde bare blitt sjekket én gang og da hadde jeg 1 cm åpning, så jeg mistenkte at jeg var kommet noe lenger.
Jeg ba min mann hente inn jordmoren så de kunne sjekke meg. Når klokken hadde så vidt passert 08:00 ble jeg sjekket igjen, og da hadde jeg kommet meg til 7 cm. Så på ca. 4 timer hadde jeg gått fra 1-6 cm. 

Jordmor sa at hun ville jeg skulle legge meg i badekaret, for jeg sto i dusjen med skåldende varmt vann direkte på korsryggen da det var det eneste som hjalp tilstrekkelig på smertene jeg hadde. Jeg hadde jo skrevet i brevet mitt til jordmor at jeg ville føde i badekar, så jeg ble veldig glad når hun foreslo det. Jeg følte at det var hennes måte å si at babyen var klar for å komme ut.
Badekaret ble fylt opp med deilig varmt vann, og jeg la meg oppi.
Jeg er sikker på at jeg både så ut som, og hørte ut som en stresset blåhval, for de smertene jeg følte kom av å ligge der var så intense. Jeg visste ikke at jeg var et sekund unna å starte fødselen, og at de siste centimeterne er de verste, så jeg gikk bare ut av badekaret fordi jeg følte at det gjorde ting verre for meg.

Woman is relaxing in a bathtub
// Just waiting for the baby to come out... // Licensed from: bloodua / yayimages.com


De spurte min mann om han ville gå oppi badekaret til meg for å hjelpe meg gjennom smertene.
Han takket høflig nei...

Fra 8-10 cm hadde jeg så vondt at jeg tryglet om Epidural. Jeg visste ikke hva grensen var, og når det ville være for sent å få smertelindring og jordmor fortalte meg heller ikke at jeg var for sen. De sa greit, og gikk og hentet en seng som de skulle transportere meg inn til vanlig fødeavdeling.

Men før jeg kunne legge meg der og kjøre inn sa de at de ville sjekke meg en gang til.

Så sier jordmor;
- Du, nå er du kommet så langt at det er for sent å få Epidural. Babyen ligger rett her og du kan begynne å presse. Hun er klar for å komme ut nå.

Da begynte jeg å bli redd, og spurte min mann hvorfor han ikke ville hjelpe meg. Jeg var overbevist om at han hadde vært på gangen og snakket med jordmor og sagt at de ikke skulle gi meg smertestillende, og jeg var rasende på han.

Jordmor kom inn igjen på rommet og sa at jeg måtte begynne å presse. Fra ca. kl. 09:10 til kl. 10:12 jobbet jeg med riene.
For å unngå at jeg gikk tom for energi ble jeg proppet full i eplejuice og druesukkertabletter, og til den dag i dag har jeg ikke drukket eplejuice igjen.
Det gir meg feile assosiasjoner for å si det sånn...

Etter intens jobbing kom det til slutt en perfekt liten jente!
Vi var så super stolte og tårene rant hos oss begge, og jeg kan faktisk si at det er det stolteste øyeblikket i mitt liv.
Ikke bare fordi jeg hadde fått en datter, men fordi jeg hadde klart meg gjennom en fødsel uten noe annet enn min egen viljestyrke og rå kraft.

 

It's a girl!
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

 

Nå skal jeg føde igjen om ikke mange månedene, og jeg kjenner meg klar!
Jeg vet at jeg har fått det til en gang før, og jeg vet at jeg skal få det til denne gangen også.

Vegan/vegetarian Wednesday

Indisk/Pakistansk mat er veldig populært her hos oss, og jeg vet mange er glad i maten derfra på grunn av de gode krydderne og smakene.
Vi spiser det ganske ofte, fordi min mann er pakistaner.
Rettene som inneholder kjøtt er jo selvfølgelig de man gjerne velger oftest, men det finnes faktisk veldig mange gode alternativer til vegetar/vegan.

En av favorittene hos oss er en rett som heter Chana Masala eller Chole.
Dette er en rett med i hovedsak kikerter, og så kan man tilsette litt ekstra hvis man vil. Vi liker for eksempel av og til å koke poteter og kutte de i små biter, og gjerne noen ganger skjære en kyllingfilet i små biter og ha i.
Enhver sin smak.

Godt er det uansett!

Hvis du ønsker en middag uten kjøtt, men ikke helt klarer å finne noe, prøv denne!

 

Dette trenger du til 4 porsjoner;

  • 800 gr kikerter på boks (med lake)
  • 1 stor løk
  • 1 grønn chili
  • 1/2 ts gurkemeie
  • 1 ts ingefær pasta
  • 1/2 ts salt
  • 1 ts malt spisskummen
  • 1/2 ts chili pulver (de beste fås kjøpt på utenlandske butikker. De har litt mer "sting" hvis du liker det)
  • 1 ts malt koriander
  • 1 ts spisskummen frø
  • 1 glass vann
  • Olje til steking

 Slik gjør du det;

  • Varm oljen i en kasserolle/gryte og ha i spisskummen frø, løk, grønn chili og ingefærpasta. Stek til løken er gylden
  • Når løken er klar tilsett de resterende krydderne og bland godt. Tilsett kikertene, med lake og 1 glass vann og rør godt. La det koke opp og sett på lokk. Skru varmen ned på lav varme og la det koke under lokk i 10-15 minutter
  • Når de har kokt i ca. 10 minutter, ta en skje eller sleiv og mos ca. halvparten av kikertene. Dette gjøres for å få en tykkere konsistens
  • Hvis den fortsatt har en tynn konsistens kan du la den stå og småkoke på lav varme uten lokk i 5 minutter

Bland inn 1 ss koriander.
Vi spiser denne retten med enten Naan eller Roti/Chapati da denne retten blir mest "autentisk" ved at den spises med hendene.
Den er også veldig god med ris så her er det opp til hver enkelt!

Håper det smaker!

Gravid uke 20 (19+6) - Vi vet kjønnet!

Da har jeg kommet meg gjennom 19 fullgåtte uker, og er øyeblikkelig gjennom uke nr. 20.

Noe nytt og mye uforandret, men like spennende uansett!
Så...

Hvor langt er jeg på vei - Jeg er nå i svangerskapsuke 20, altså 19+6.

Kjønn - Vi fikk vite kjønnet denne uken og det er.....

it's a girl!
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Tadaaaaa! Vi får en jente til! Vi er super glad, selvfølgelig, og er allerede i gang med å finne navn. Vi har vel 3 stk det står mellom foreløpig, og vi gleder oss til vi har bestemt oss 100%.

Vektoppgang - Aner fortsatt ikke.

Babyen er så stor som - En grapefrukt

Grapefruit
Licensed from: Angorius / yayimages.com



Neste ultralyd - Vi var nettopp på ordinær ultralyd, så vi har ikke fått time til ny før uke 32 egentlig. Så da får vi bare vente.

Symptomer - Fortsatt veldig ømme bryst. Magen strutter jo fint allerede så det er jo et tydelig symptom.

Cravings - Ikke noe cravings på noe nå lenger

Aversjoner - Går bedre. Jeg takler parfymelukten mye bedre nå. Får bare håpe han ikke tror jeg er helt "kurert" og begynner å overdrive bruken igjen

Trening - Trener fortsatt ikke...

Innkjøp - Vi kjøpte en liten kjole i går for å vise kjønnet til min familie. Utenom det så tror jeg det blir lite nytt innkjøp siden vi har tatt vare på alle klærne fra når Knerten var liten

Aktivitet fra den lille - Masse aktivitet! Både sparker og slår moren sin, så jeg føler hun er mer aktiv enn hva søsteren var i magen min. Får bare håpe hun likevel er veldig rolig når hun først har kommet ut

 

Min fødsel - Del 2

Les innlegget "Min fødsel - Del 1" for å få med deg begynnelsen på denne historien!

Etter å ha fått sovet litt var jeg klar for å stryke klær. Jeg følte faktisk på meg at det ville være nødvendig å gjøre ferdig klesvasken til babyen, og også sørge for at bilstolen var korrekt plassert i bilen, før jeg la meg for natten. Rart hvordan kroppen fungerer...

Ryggsmertene holdt fortsatt på, men jeg hadde ikke den minste idé om at det kunne være rier for det føltes mer som at jeg var utrolig sliten i ryggen. Og min mann masserte korsryggen min for harde livet.
Kl. 23:00 var det som om en bryter plutselig ble slått på. Jeg klarte ikke stå oppreist når ryggsmertene holdt på, og måtte støtte meg til både bord og stoler mens det pågikk. Da skjønte jeg at noe var på gang. Jeg fant frem Appen på mobilen, satt i gang klokken og tok tiden på riene.
Én ri hvert 5. minutt, og de varte i ca. 30 sekunder.
Jeg hadde lært at nå var tidspunktet for å ta kontakt med fødeavdelingen.

Så jeg tok opp telefonen og ringte inn.

- Ja, altså jeg hører jo at du har vondt, så det er jo helt klart at noe er på gang. Vi har ledig kapasitet så hvis du ønsker det så kan du komme inn nå, men jeg vil forberede deg på at du helt sikkert må dra hjem igjen i natt.

... var svaret jeg fikk ...

Så jeg sa takk og farvel og tenkte at jeg får bare kontrollere meg selv. For hvis jordmoren sier at jeg mest sannsynlig må dra hjem igjen så har jeg tydeligvis i ikke hørtes ut som en døende elefant på telefonen. Selv om jeg følte at jeg gjorde det.

Så jeg sa fra til min mann, og bestemte meg for at jeg ikke ville dra inn før jeg virkelig ikke klarte å komme meg gjennom smertene lenger.
Vi lagde oss noe mat og jeg spiste litt rosiner mens vi så på The Flash. For jeg hadde fått beskjed om at rosiner var bra å spise...

Heftig forberedelse til fødsel...

Kl. 02:30 var det derimot nok. Nå klarte jeg ikke prate meg gjennom riene heller, og det føltes som om ting ikke kunne bli verre.
Vi bestemte oss for å dra, og at min mann skulle kjøre. Merk: Han har ikke sertifikatet.

Første stopp for å få unnagjort en ri var i trappen ut fra boligblokken. Neste var i bilen nesten med en gang etter vi hadde kjørt, så nå kom de tettere og tettere, og jeg følte at de varte i en evighet.
Jeg husker nesten ingenting var kjøreturen, og før jeg visste ordet av det var vi fremme.

Ny ri kom på parkeringsplassen, så der sto jeg mellom varelevering og ansatte og prøvde å ikke skrike.

Vel oppe på fødeavdelingen ble jeg møtt av to jordmødre som begge viste meg inn på rommet jeg skulle være på. Det så ut som et hotellrom og de hadde tydeligvis vært forberedt på at jeg skulle komme. Det var mørkt i rommet med bare noen stearinlys og jeg ble umiddelbart mer komfortabel. Jeg følte at jeg var totalt uforstyrret og kunne fortsette med mitt. De hadde lest mitt "Brev til jordmor" nøye tror jeg.

I stolen under samtalen med jordmor kom en ny ri og hun syns selv at jeg klarte å jobbe meg gjennom dem bra.
Jordmor sjekket meg og sa at jeg hadde 1,5 cm åpning.
Nå hadde jeg blitt relativt vant til smerten og følte ikke at det kunne bli noe særlig verre. Jeg tenkte at hvis det er slik det skal være frem til jeg skal presse så skal jeg klare dette veldig bra.

Jeg er glad jeg ikke sa det til jordmor for hun hadde sikkert ledd av meg...

Funny Nurse
// You haven't felt a thing yet, girlfriend // Licensed from: graficallyminded / yayimages.com


Vi fikk beskjed av jordmor å slappe av så langt det lot seg gjøre, og prøve å få litt søvn.
Min mann klarte det helt fint der han lå og snorket på ammeputen min mens jeg var forlatt til meg selv for å komme meg gjennom riene...

Følg med videre for Del 3!

Min fødsel - Del 1

Jeg var egentlig aldri nervøs for å føde.
Det var et spørsmål jeg fikk hele tiden.

- Er du nervøs? Er du redd? Du skal ha Epidural sant?

Jeg svarte nei på alle. Jeg var ikke nervøs. Ei heller redd. Og jeg ville ikke ha Epidural.

Mange fikk store øyne når de skjønte at jeg ikke hadde tenkt å ha noe "hjelpemiddel" under fødselen, annet enn min mann, jordmor og varmt vann i badekaret.
Jeg prøvde så godt jeg kunne å forklare at grunnen til at jeg ville føde naturlig var faktisk 5% på grunn av at jeg personlig mener at min kropp klarer det. Kvinner har klart det i mange herrens år før meg, uten bedøvelse, så hvorfor skulle ikke jeg klare det?

Og de resterende 95% er fordi jeg har en ubeskrivelig redsel for sprøyter. Og nei det er ikke en sånn "teit greie som bare er i hodet mitt". Jeg får dødsangst.
Helt alvorlig...

Så jeg tok egentlig hele greien med knusende ro og tenkte at det var sikkert vondt, men ikke vondt nok til at jeg ikke skulle klare dette au natural.

Surgeon doctor hypodermic syringe needle
// Tørk vekk fliret ditt, Doktor Proktor. Ingen sprøyte her, takk... //Licensed from: lovleah / yayimages.com

Min mann ble derimot litt stresset over min rolige fremtoning når det kom til fødselen, så ved en hver anledning spurte han både meg, jordmor og lege;

- Du tror ikke dette er litt vondere enn hva hun tror?

Vi alle svarte at joda, det var det nok. Men det kan jo ikke beskrives hvordan det er. Altså det går bare ikke.

Jeg jobbet helt frem til jeg måtte ut i permisjon, og var frisk gjennom hele svangerskapet. Vi bodde 30 minutter unna sykehuset og fødeavdelingen så vi hadde en ordning om at vi skulle dra til mine svigerforeldre hver morgen slik at jeg kunne være der mens han var på jobb. Da var det i hvert fall kortere vei til sykehuset hvis ting skulle begynne å skje.

Så jeg sov på sofaen der nesten hver dag i ca. 3 uker. Deilig det...

happy pregnant woman sleeping on sofa at home
// Jeg var nok ikke like søt som denne gravide damen der jeg lå og slevde på sofaen... //Licensed from: dolgachov / yayimages.com


Så plutselig en dag, kl. 12:00, våknet jeg på sofaen av at jeg hadde utrolig vondt i ryggen. Jeg prøvde å snu meg for å se om kanskje stillingen var feil, men det hjalp ikke. Jeg satt meg opp og prøvde å massere korsryggen min, men smertene ville ikke gå bort. Det er vanskelig å beskrive disse smertene, og jeg har prøvde flere ganger. Men den beste måten jeg kan beskrive det på er at det kjennes ut som om noen holder på hver sin side av korsryggen og drar i hver sin retning. Ja, det blir den beste beskrivelsen...

Så jeg ringte min mann og sa at han måtte komme hjem fra jobb. Han ville forsikre seg om at jeg ikke overdrev så han spurte om igjen og om igjen:

- Er du sikker på at jeg skal dra fra jobb? For du har sagt dette før og så har det ikke vært noe

Veldig farlig å si til en gravid dame som er redd hun skal føde midt i stuen til svigerforeldrene. Så jeg svarte så fint og samlet som jeg kunne;

- Kom deg hjem

Så han kom riktig nok hjem to timer etterpå... 

Jeg klarte heldigvis å legge meg til å sove, og det var godt for samme kveld kl. 23:00 begynte ting å bli gøy...
 

Følg med for Del 2!

Spagetti med hjemmelaget saus

De fleste er glad i et godt måltid med spagetti. I hvert fall barn.
Jeg kjenner en god del voksne som har spagetti som sin livrett, men det smaker helt spesielt når man lager sausen selv hjemme med akkurat det man vil ha av krydder og grønnsaker.

Dette ble, som dere sikkert skjønner, middagen her i huset i dag og jeg tenkte jeg ville dele oppskriften på min hjemmelagde spagettisaus med dere!

// Mmmm! Yummie in Your tummie // 

Det du trenger er;

  • 500 gr kjøttdeig
  • 1 løk (i biter)
  • 1/2 grønn paprika
  • 1/2 rød paprika
  • 1 gulrot (jeg brukte to av tre på bildet fordi de var ganske små. Har du "normale" gulrøtter trenger du bare 1)
  • 1 grønn chili (kan sløyfes. Vi bruker det for vi liker at det er litt sting i maten)
  • 3 ts hvetemel
  • 2 ss tomatpuré
  • 1/2 sjampinjong (kan sløyfes. Smaken er som baken...)
  • 1 ts oregano (tørket)
  • 1 ts basilikum (tørket)
  • kokende vann (mellom 2,5 - 5 dl)

 

      

 

Slik gjør du det;

  • Stek løken i 1 ss smør. Den skal bli skikkelig brunet, til det punktet at du føler den er svidd
  • Ha i kjøttdeigen og tilsett salt og pepper etter smak og stek til kjøttet begynner å endre farge
  • Strø over hvetemelet og bland godt før du tilsetter tomatpuré. Bland til alt kjøttet har kommet sammen i puréen
  • Hell i kokende vann og tilsett grønnsakene. Hvis du føler det blir for lite vann, tilsett litt og litt mer av gangen. Det skal lite til før den plutselig blir for tynn
  • La koke i 5 minutter, eller til grønnsakene ikke er harde
  • Kok opp ønsket mengde pasta. Vi koker opp 3 porsjoner

 

Enjoy!

 

Julegavene til han, henne og dere

//Inneholder lenker til flere nettsider//

Jeg har alltid likt å kjøpe julegaver, og selvfølgelig også å få julegaver.
Alle liker jo det!

Når jeg var liten husker jeg at jeg hatet myke pakker, og elsket harde pakker. Slik som alle andre barn.
Jeg hadde til og med forskjellige ønskelister til de forskjellige tantene og onklene mine, fordi jeg visste noen av dem hadde mulighet til å kjøpe dyrere ting enn andre. Sjarmerende...

Mamma og pappa pleide alltid å si til meg at "når du blir eldre vil du sette pris på helt andre typer gaver". Og nå skjønner jeg hva de mener.
Ønskelisten endrer seg jo med årene, og det man har behov for er plutselig noe helt annet.

I år, for eksempel, så kjøper nok ikke vi julegaver til hverandre. Vi vil heller kjøpe til barna. Kanskje vi unner oss noe sammen senere, men ikke på julaften.

Under har jeg likevel funnet frem noen gaver jeg vet jeg i hvert fall hadde satt pris på, og som min mann hadde satt pris på. Og noe begge ville satt pris på.
Så kanskje det hjelper noen med å velge gavene for i år?
 

GAVER TIL HENNE

// 1. Klokke fra Daniel Wellington - Melrose - fra kr. 1 199,- // // 2. Parfyme fra Chloé, 30 ml - fra kr. 510,- hos Kicks //

 

// 3. Gavepakke fra Rituals - kr. 435,- // // 4. Øredobber fra Gullsmed Thune - kr. 695,- //

 

 

GAVER TIL HAN

// 5. Shaving kit fra Sephora - $30.00,-, så ca. kr. 300,- med toll // // 6. Dolce & Gabbana The One for Men - fra kr. 485,- på Kicks //

// 7. Klokke fra Daniel Wellington Classic Sheffield - fra kr. 1 749,- //

 

GAVE TIL BEGGE?

Kanskje dere kunne tenke dere å kjøpe en gave sammen? Ta dere en tur inn på nettsiden til Norwegian og finn dere en flyreise for to. Kanskje en langweekend i Praha? Eller en tur for to til New York?

 

// Skjermdump fra Norwegian.no //

 

Eller kanskje du er en av disse...

Smiling woman throwing money around
// Throwing away some money today // Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


... og bare kjøper en ny bil. For jeg vet at dere finnes der ute.

 

Uansett hva det blir så håper jeg dere får en fin julaften hvor alle er glade og fornøyde!
Kanskje dette innlegget hjalp litt på ideene til gaver?

De ga meg en annen baby

De sier at når man er gravid så kan man oppleve rare drømmer om natten. Jeg trodde det bare var noe de sa...

Men i natt hadde jeg en utrolig rar drøm, om fødselen av Tertit som ligger i magen min, og det ble en veldig stressende drøm for meg.
Jeg tillater meg selv å dele denne drømmen med dere...

Så, jeg kjente at riene begynte. Ganske tidlig på dagen slik de gjorde med Knerten også. Så jeg ringte min mann og fikk han til å hente meg og Knerten slik at vi kunne dra inn til sykehuset. Vi avleverte henne til min manns foreldre før vi dro videre til fødeavdelingen.
Når vi kom frem ble jeg undersøkt og fikk beskjed om at jeg bare hadde 4 cm åpning, og akkurat 4 cm er som et mareritt for meg for jeg følte at det tok en evighet fra 4 til 9 cm ved forrige fødsel.

Men plutselig var det klart for å presse, og jeg fikk lov å presse to ganger. Da var hodet ute. Så sa jordmor at det ikke var vits å presse mer for babyen ville ikke komme ut, så jeg kunne bare dra hjem.

Så min mann dro og hentet Knerten og så kom de begge tilbake til meg på sykehuset.
Neste som skjer i drømmen min er at vi går rundt en dam, og (beklager detaljene her) jeg kunne kjenne hodet til babyen mellom beina mine.

Plutselig var vi tilbake på fødeavdelingene hvor en baby ble lagt i armene mine, men det var ikke min baby. Så jeg snudde meg til min mann og sa "dette er ikke vår baby. Hvis jeg har fødd denne babyen så ville jeg ha husket det for det hadde gjort vondt. Det er en stor baby".

Og her bare slutter drømmen!
Hvorfor drømmer stopper på slike ulogiske, uferdige tidspunkt skjønner jeg ikke...

Pregnant woman having birth pangs
// Skulle ønske jeg så like pen og avslappet ut når jeg fødte // Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Jeg har hatt flere slike rare drømmer. Noen kortere enn andre, og jeg skal prøve så langt det lar seg gjøre å skrive de ned her for det kan være ganske morsomt å se tilbake på senere. Og sikkert av og til ganske morsomt å lese også.

Jeg må gå tilbake på ordene mine

// Inneholder lenker til produkt //

Så jeg skrev i et innlegg for litt siden om at jeg ikke orket å lage noe pakkekalender i år.
Jeg går tilbake på mine ord...

Min mann har vokst opp uten jul, og jeg er veldig opptatt av at han skal kjenne på den koselige stemningen jeg har vært vant til hele livet mitt. Det gjelder også den kosen ved å åpne en pakke fra kalenderen hver kveld.
Så jeg dro på handletur, fikset og ordnet, og tadaaaa!

24 pakker med overraskelser i.
Gleder meg til å begynne åpningen!

Adventskalenderen er satt sammen av en stige fra Kremmerhuset - nærmere bestemt, denne;

// Bildet er hentet fra Kremmerhuset.no.//

Alle kalenderposene er kjøpt på Nille. De selger egne pakker med 24 kalenderposer.

Det er en egen kos over det å ha adventskalender. En egen stemning. Og jeg er jo allerede i skikkelig julestemning så dette hjalp jo bare på.

Får håpe mannen setter like stor pris på det som jeg gjør da!

 

Fårikål til middag?

Siden jeg ikke vil spise pinnekjøtt før julaften, men er i ekstrem julestemning for tiden, ble det fårikål til middag i dag.
Til min mann sin store glede, for han elsker fårikål.

Vi er generelt glad i å lage retter med lam her i huset, men jeg syns det kan være vanskelig å få det til å bli bra. Det er desidert det kjøttet jeg syns er vanskelig å forberede. Det skal så lite til før det blir seigt, og man må ha god tid for at det skal bli godt.

Oppskriften min på fårikål er like enkel som alle andre sin oppskrift, men jeg legger den ut her likevel!
Det er vanskelig å gjøre feil med denne retten, så jeg håper dere liker det.
Jeg har ikke noe særlig bilder av prosessen, og jeg vet at på de bildene/filmene jeg har så ser middagen veldig grå ut, men det er dessverre litt den fargen fårikål får. 
Men godt smaker det uansett! (Og forresten - lukten gjenspeiler ikke smaken... )

video:Fårikål

Det du trenger er;

  • 1 kg lammekjøtt med bein (gjerne fårikål kjøtt som du får kjøpt i butikken, men jeg brukte grytekjøtt med bein)
  • 1 kg kålhode
  • Ca. 5 ts hele pepperkorn
  • Ca. 5 ts salt
  • Hvetemel (kan sløyfes)
  • 5 dl vann

Når det gjelder salt og pepper tar jeg alltid litt mer enn antall lag jeg får, og med denne oppskriften ble det 3 lag med kjøtt og kål.

Slik gjør du;

  • Brun kjøttet i kasserollen med litt olje og smør. Ta så kjøttet ut og legg det til siden. Jeg bruker samme kasserolle som det skal kokes i etterpå, for å la den gode smaken sette seg i kraften
  • Legg først et lag med kål. Strø over 1 ts salt og 1 ts pepperkorn, og hvis du ønsker å ha det med strør du også over 1 ts hvetemel. Fortsett dette til du har lagt i alt kjøttet og kålen
  • Hell i 5 dl vann og kok opp
  • Så fort du hører eller kan se under lagene at vannet koker, skru det ned på lav varme slik at det så vidt bobler. Legg lokk på gryten og la stå i alt fra 2,5 til 4 timer. Jo lenger det står, jo mørere blir kjøttet!

Obs! Gå ut et par ganger under koketiden og rist litt i kjelen. Sjekk at ikke den tørrkoker for da kan det bli krise på kjøkkenet.

Håper dere vil prøve dette, for det smaker utrolig godt!
Selv om man gjerne vil at kjøttet skal være så mørt som mulig så må du også huske på at det ligger kål i gryten og den kan bli veldig overkokt. Jeg lot gryten stå i ca. 3,5 timer og det ble perfekt!

 

 

 

Gravid uke 19 (18+3)

Wow, dagene flyr!
I hvert fall på denne tiden av året når man har så mye annet man må tenke på.

Siden sist jeg la ut et innlegg om graviditeten så har jeg faktisk vært på reise hele to ganger. Den ene reisen litt mindre hyggelig enn den andre, men virkeligheten slår til den også.

Nå er jeg i hvert fall tilbake, og håper at jeg skal klare å holde dere oppdatert oftere enn hva jeg har klart til nå.'

pregnant woman doing yoga
// "Pregnancy is great, they said" // Licensed from: adrenalina / yayimages.com


Hvor langt er jeg på vei - Jeg er i svangerskapsuke 19. Eller 18 + 3.

Kjønn - Vet fortsatt ikke, men det er søren meg ikke lenge til vi får vite det! Jeg føler fortsatt at det blir en gutt. Og min mann er fortsatt på det stadiet i livet sitt der han skal gjøre det motsatte av meg, så han tror det er en jente...

Vektoppgang - Har fortsatt ikke veid meg. Ikke hos legen heller, så jeg bør vel kanskje gå til innkjøp av en baderoms vekt og ta saken i egne hender

Babyen er så stor som - Et granateple 

Hand holding red pomegranate
// Congratulations, it's a pomegranate! // Licensed from: indigolotos / yayimages.com

Neste ultralyd - Fortsatt 5. desember

Symptomer - Ikke noe mer nå enn tidligere. Jeg er veldig sliten på kvelden, og har trege morgener, men utover det og mine ømme bryst så er det faktisk veldig få symptomer

Cravings - Klementiner. Det er bare helt fantastisk å spise

Aversjoner - Fortsatt noen av min manns parfymer... I tillegg til det så må jeg holder meg unna sjokolade, kanel og mye koriander for det gir meg halsbrann nesten umiddelbart etter jeg har spist det

Covering her nose after a bad smell
// Parfymefri sone! // Licensed from: dacasdo / yayimages.com


Trening - Nei, fortsatt ikke noe trening her i gården! Annet enn når jeg går opp og ned trappene i boligblokken her...

Innkjøp - Venter fortsatt på å få vite kjønnet før vi gjør noen innkjøp

Aktivitet fra den lille - Det kjenner jeg en del av på kvelden. Hvis jeg er våken kl. 02 på natten så kjenner jeg det mye for det er tydeligvis på denne tiden av døgnet at Tertit holder turnoppvisning der inne

pregnancy
// Fotballspiller eller ballerina? // Licensed from: Irinavk / yayimages.com


 

Ting jeg "ikke får gjøre" før jul... eller julaften

Julen er en spesiell tid. Det er mye kos jeg forbinder med den, som for eksempel varm kakao på kvelden. Kakemenn. Baking. Fyr i peisen.
Og ikke minst julefilmer!

Jeg tror alle har sine spesielle tradisjoner for denne tiden av året, enten det er tradisjoner de har med familien eller som har laget selv.
For min del så er det en god blanding.
Jeg har gitt meg selv begrensninger for hva jeg får, og ikke får lov til å gjøre før jul.

Føler likevel at jeg må poengtere her at det er en forskjell på "jul" og "julaften" for meg, så det er noen ting jeg ikke får gjøre før julaften, og noen ting jeg kan gjøre både før desember og fra og med 1. desember.

Så her er listen!

  1. Å spise klementiner - Jeg vet at det er noen som forbinder lukten av klementiner, og smaken, meg jul. Jeg gjør det jeg også, men jeg spiser dem fra og med oktober.
  2. Å drikke julebrus - Det gjør jeg ikke før desember!
  3. Spise kakemenn og pepperkaker - Det har ikke vært tradisjon for oss å vente med disse til desember, så jeg spiser i hvert fall pepperkaker desember. Jeg er ikke spesielt glad i kakemenn så det pleier ikke være noe problem å holde seg unna disse...
  4. Spise pinnekjøtt - Ikke før julaften! Er så vidt jeg tillater meg å se på pinnekjøttet i butikken fordi jeg ikke vil kjenne på fristelsen!
  5. Pynte huset til jul - Det syns jeg er greit fra 1. desember. Men jeg pynter ikke til jul her hjemme... Julen feires aldri her hos oss, den feires alltid hos mine foreldre, og jeg gidder ikke pynte huset i flere dager i strekk for så å reise til en annen by for å feire jul. Kanskje hvis det blir feiret her i senere år?
  6. Kalender - Joda, jeg har vokst opp med det. Men jeg lager det ikke selv...

 

Christmas
// It's beginning to look a lot like Christmas. For some people... // Licensed from: alenkasm / yayimages.com

Er jeg for lite julete? 

Kanskje jeg er det, men jeg føler det ikke selv. Jeg elsker julen, jeg bare orker ikke alt stresset i forkant.
Jeg er ferdig med alle julegavene, og får være fornøyd med at julestresset dermed er over for min del!

Pynter du til jul? Eventuelt når starter du?

 

Jeg skal bli storesøster

//inneholder lenker til nettside

"Knerten", vår førstefødte, er snart et år. Tiden går for fort.
For de av dere som ikke fikk det med dere i forrige innlegg så er "Knerten" vårt første barn og "Tertit" bor for øyeblikket i magen min. Navnene kommer av at legen min har gitt dem navn under kontrollene, og siden jeg ikke vil bruke navnene deres her så velger vi å bruke disse.

Vi hadde tenkt at vi skulle vente et par år etter førstemann før vi fikk et til, men siden jeg ikke klarte å starte på prevensjon så skjedde ting litt fortere enn planlagt.
For ca 8 uker siden fant vi ut at vi skulle ha en til.
Vi ville jo vente med å fortelle det til familiene våre, så vi fortalte det når jeg hadde kommet meg over "De magiske 12" og alt var så godt som trygt.
For å gjøre det litt gøy bestemte vi oss for å prøve metoden ved å kle "Knerten" i en body hvor det sto noe som ville fortelle dem at vi var gravide, og leitet litt rundt på nettet. Jeg kom over Spread Shirt sin side og de hadde så utrolig mye gøy!

Vi endte på denne bodyen med teksten "Jeg skal bli storesøster".
Det ble stor suksess når de til slutt oppdaget teksten.

Vi har lurt på om vi skal gjøre noe lignende når vi skal avsløre kjønnet, men da blir det kanskje jeg som må gå med klærne tenker jeg?

Ta dere en tur innom og se! Kanskje dere finner noe gøy til jul?

Er jeg god nok for svigerfamilien?

Gjennom denne bloggen har jeg lyst til å kunne fortelle om mitt liv og min hverdag. Ikke bare som småbarnsmor og gift, men som inngiftet til en annen kultur.
Jeg er norsk og min mann er pakistansk.

Min familie har aldri vært typen til å gi hverandre klemmer og si at man er glad i hverandre. Det er bare flaut og ukomfortabelt. Mens hos min svigerfamilie er dette helt normalt. Når far kommer hjem fra jobb så reiser man seg og gir han en klem for å hilse på ham. Man er kjærlig mot sin mor og far.
Hos oss har det ikke vært sånn. Vi har ikke passet munnen vår når vi har snakket til våre foreldre, og vi har sagt hva vi tenker og mener.
Dette er en av de store forskjellene jeg merker på familiene. Du skal respektere dine eldre, og jeg føler det mangler litt i vår kultur og vårt samfunn.

En annen stor forskjell er at i min familie så samles vi egentlig ganske sjeldent. Vi samles kanskje til bursdager, og hvis man blir invitert til en middag i julen. Her derimot, samles man fordi det er onsdag kveld og ingenting bra på TV. Samme det om klokken er 22:00 på kvelden...
Sant skal sies, jeg er fornøyd med at man i vår kultur ringer hverandre før man gjør sånt, en i deres kultur er døren alltid åpen for deg. Du er velkommen uansett.
Jeg er derimot ikke trygg. Jeg er den eneste norske i familien, og det gjør jo at jeg føler meg som en åpen skyteskive. At hver gang jeg kommer inn i et rom så har jeg 40 par øyne som måler meg opp og ned for å finne feil med den norske jenten som prøver å passe inn.
Selv om det ikke er virkeligheten.
De er jo ingenting annet enn hyggelige og høflige mot meg. De er alltid glad for å se meg, men fordi jeg er så "alene" så er det vanskelig for meg å slappe av.

Asian business woman with a dartboard
Licensed from: elwynn / yayimages.com
 

Jeg klarer jo ikke å riste av meg følelsen av at min svigerfamilie skulle ønske jeg var noen andre. Kanskje en fra Pakistan.
De har aldri gitt meg inntrykk av at jeg ikke er god nok for dem, for så lenge jeg tar vare på deres sønn, nevø, fetter, så er de glad i meg. De ønsker ikke noe annet av sin svigerdatter.
Det er nok mange av de som leser innlegg som dette som vil tenke at "ja, men det er sånn det er i de familiene. De vil ikke ha noe med den norske kulturen å gjøre" osv, osv. Og i noen slike familier er det kanskje også tilfellet. Men ikke her. De har ønsket meg velkommen fra dag én og er veldig inkluderende overfor meg.

Men jeg klarer ikke føle meg god nok for min svigerfamilie, og jeg håper tiden vil hjelpe meg.

Gravid uke 15 (14+6)

Jeg har hatt denne bloggen en stund nå, men har ikke postet noe innlegg på ganske så lenge. Mye på grunn av store forandringer i hverdagen vår her hjemme, som dere kan se på overskriften min.
Det var ikke planlagt for å si det sånn...

Vi har jo en liten en fra før av, og i innleggene fremover så kommer det jo til å handle om det å være gravid og å ha småbarn på samme tid.
Selv om jeg kommer til å skrive mye om barna så deler jeg nok ikke navnene deres. Jeg bruker nok "navnene" som legen min bruker på mine to små og det er da "Knerten" og "Tertit". Så det er disse navnene dere vil bli kjent med dem gjennom.

Jeg tenkte jeg skulle begynne med et "Uke-for-uke"-innlegg om graviditeten. Jeg har jo kommet ganske langt i svangerskapet allerede, og er over de magiske  ukene, så nå begynner jo ting å bli litt spennende.


Bildet er merket for gjenbruk via Google

Hvor langt på vei: Jeg er i svangerskapsuke 15, altså 14+6.

Kjønn: Vet ikke enda, men jeg føler det blir en gutt. Min mann tror det blir en jente.

Vektoppgang: Det har jeg ikke sjekket. Jeg er ikke så bekymret for om jeg skal gå opp i vekt eller ikke, for jeg gikk opp 22 kg i forrige svangerskap så tror det skal gå bra denne gangen også.

Babyen er så stor som: En fersken.

Neste ultralyd: Det blir 05. desember, for å finne ut av kjønn og se at alt ellers er bra.

Symptomer: Veldig lite. Egentlig bare de vanlige "ømme" symptomene. Er utrolig trøtt også, og kan fint sovne på sofaen uten noen advarsler.

Cravings: Jeg hadde lenge cravings på kiwi, men det har stoppet litt nå. Ikke dukket opp noen nye lyster heller for så vidt.

Aversjoner: Noen av min manns parfymer...

Trening: Trener ikke. Får nok mosjon av å holde tritt med "Knerten" som utforsker som bare det.

Innkjøp: Ingen innkjøp enda. Vi venter med det til vi vet kjønnet. Gjør det hele mye enklere!

Aktivitet fra den lille: De sier at man kan kjenne spark mye tidligere med når man blir gravid igjen etter et svangerskap. Og jeg føler at jeg allerede kan kjenne små bevegelser rett under navlen en gang i blant. Er det bare jeg som innbiller meg ting eller kan det faktisk være?

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017